Søk

Hovedmeny

Direktørens fredagsbrev:

En investeringsplan å være stolt av

Annen hver fredag skriver adm.dir. i Helse Nord, Lars Vorland, brev til leserne. Annen hver fredag skriver adm.dir. i Helse Nord, Lars Vorland, brev til leserne.

I Helse Nord investerer vi som aldri før. Takket være at vi var nøkterne da driften gikk dårlig, kan vi investere mye nå som driften går bedre. Pasientene våre skal få glede av mye nytt medisinskteknisk utstyr og nye eller renoverte bygg, skriver adm.dir. i Helse Nord, Lars Vorland, i dette fredagsbrevet.

Styret i Helse Nord vedtok på sitt møte 22. juni en ambisiøs og realistisk plan for investeringer vi skal gjøre fram mot 2018. Jeg er stolt over alt vi har fått til, og skal få til, framover. Fram til og med 2018 legger vi opp til å investere for 8 milliarder kroner. Det er 2,5 milliarder kroner mer enn forrige investeringsplan vi behandlet i 2008.

Ferdig med rus/psykisk helsevern

I løpet av de neste årene vil vi stort sett ha gode bygg innen rus og psykisk helsevern. For eksempel får Helgelandssykehuset ny rusinstitusjon i Mo i Rana, og Helse Finnmark får opprustet rusinstitusjonen i Karasjok. Innen rus og psykisk helsevern kan vi si at vi nesten er ferdige med de store bygningsinvesteringene (noe gjenstår, bl.a. å flytte rus/psykisk helsevern inn i nytt sykehusbygg i Narvik).

Store sykehusbygg

De andre store byggeprosjektene vi har gående eller skal i gang med er:

  • Vi fullfører renoveringen og nybyggingen av Nordlandssykehuset Bodø.
  • I høst stikker vi spaden i jorda for et helt nødvendig nybygg til Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes.
  • UNN Tromsø skal bygge ny fløy (A-fløya) og pasienthotell. Ved å bygge disse samtidig, kan vi bygge A-fløya billigere

I tillegg til bygg, gjør vi store investeringer i medisinskteknisk utstyr og IKT.

I 2017-2018 planlegger vi også nye sykehusbygg i Kirkenes og Narvik. Dagens bygg er svært dårlige. Noen mener selvfølgelig det er lenge til 2017, men planlegging av nye sykehusbygg er en lang prosess. I tillegg må vi ha økonomi til å bære investeringene, og det vil vi være i stand til da hvis alt går etter planen. Ingen skal være i tvil om at vi virkelig ønsker oss nye sykehusbygg, både i Kirkenes, Narvik og Hammerfest.

Hvor tar vi pengene fra?

Men Helse Nord, som har hatt så dårlig økonomi, hvordan har vi råd til alle disse investeringene? Ja, som kjent hadde vi fram til og med 2008 store økonomiske problemer. Så lenge vi ikke har hatt kontroll over driftsøkonomien, at vi hele tida brukte mer penger til drift enn det vi hadde, var vi nøkterne med å investere. Denne nøkternheten tjener vi på nå. Fra 2009 har økonomien vår blitt mye bedre, og nå er vi ikke langt i fra at driften går etter planen, nemlig med overskudd og ikke med underskudd.

Det at vi må gå med overskudd, har nettopp med evnen til å kunne investere å gjøre. Da Helse Nord ble et foretak i 2002, gikk sykehusene samtidig over til å følge regnskapsloven. Det betyr at vi er ansvarlig for alle deler av økonomien: drift, investeringer og vedlikehold.

Totalansvar er best

Jeg vet at enkelte mener at penger til investeringer bør vi få direkte fra staten. Det er jeg ikke enig i. Det vil nesten bli som å vente på en gave. Ved at vi selv har totalansvaret og kan låne penger fra departementet, gjør at vi kan planlegge helhetlig og selv bestemme hvordan vi vil bruke våre penger. Jeg mener vi totalt sett får gjort mye mer enn om vi skulle vært mer avhengig av andre instanser.

Investeringsplanen 2011-2018 legger opp til at helseforetakene ikke skal gå med overskudd, men holde driften i null. I det regionale helseforetaket skal vi gå med overskudd. Dette overskuddet, i tillegg til lån og penger i banken (likviditet), gjør at vi kan glede våre pasienter med en enda bedre nordnorsk spesialisthelsetjeneste.


Nå tar fredagsbrevene ferie fram til 27. august.

Jeg ønsker dere alle en god sommer!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.

Kommentarer

  • Du sier vi i løpet av de neste årene vil ha gode bygg innen psykisk helse og rus. Da må du ha glemt DPS Øst-Finnmark og avdelingene, BUP og VPP i Kirkenes. P.g.a. budsjettmangel ved KISY må BUP/VPP avstå lokaler og vi får en nødløsning fram til nytt sykehus langt inn i framtiden. Vi får en forverret situasjon når det gjelder lokaler, og det kan vel ikke være meningen?

Publisert: 25.06.2010 kl. 13:05 | Endret: 25.06.2010 kl. 13:27
Del denne artikkelen:
Facebook Twitter Digg Reddit LinkedIn

Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01

|

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C