Høringssvarene er lagt ut ett og ett, samt at de er samlet i filvedlegget som heter "Alle høringsuttalelsene samlet", se nedenfor.

Høringsfristen gikk ut 25. oktober.

Rapporten er utarbeidet av et regionalt arbeidsutvalg.

Adm. direktør i Helse Nord RHF beklager at vi ikke har sørget for en god nok prosess og involvering av berørte parter. Med denne høringen ønsker vi å åpne beslutningsprosessen gjennom å invitere til nye innspill. Helse Nord RHF er åpen for å justere tidligere forslag til vedtak i denne saken, og vil være lydhør for godt begrunnede argumenter.

Bakgrunn

Til grunn for den regionale rapporten ligger den nasjonale rapporten ”Traumesystem i Norge. Forslag til organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter”, datert 18.12.2006.

Styret i Helse Nord har fått framlagt styresak om traumesystem tre ganger, i sak 7-2009, 57-2010 og 65-2010. Saken har i de siste to behandlingene vakt sterkt engasjement og reist kritikk mot Helse Nord, både fra politikere, fagpersoner og pasienter. Styret vedtok derfor 22.6.2010 å sende saken ut på en bred høring.

Styrets vedtak er som følger:

  1. Styret viser til saksutredningen og den vedlagte rapporten fra utvalget som har utredet forslag til regionalt traumesystem. Styret ber om at saken sendes ut på en bred høring.
  2. Styret ber om en sterkere begrunnelse for valg av traumesykehus og en avklaring av konsekvenser for luftambulansetjenesten.
  3. Styret ber om en beskrivelse av hvordan man unngår at traumepasienter blir behandlet ved sykehus med akuttkirurgisk beredskap, men uten tilstrekkelig traumekompetanse.
  4. Styret ber om at det inviteres til samarbeid med primærhelsetjenesten med mål om å bedre traumekompetansen.

Formål med traumesystem

Med en alvorlig skadd pasient menes en person som åpenbart har alvorlige skader (blødninger, knusninger, dislokerte bekkenbrudd, brudd i lange rørknokler, ustabil brystkasse, stikk- og skuddskader, store brannskader). En alvorlig skadd pasient kan også være sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vært utsatt for høyenergetisk traume (fall fra stor høyde, kollisjon/utforkjøring i stor fart etc.). Endringene som foreslås av det regionale arbeidsutvalget omhandler disse pasientene. De mindre alvorlig skadde pasientene, samt indremedisinske akutthendelser (hjerteinfarkt, slag etc.) skal tas imot på alle somatiske sykehus, slik som i dag.

Formålet med de foreslåtte endringene i traumehåndteringen er å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter enda bedre. Målet er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Erfaringer fra Oslo universitetssykehus viser at et forbedret traumesystem har redusert dødeligheten med 33 % (kilde: Artikkel i Kirurgen nr. 1-2010). Erfaringer fra Storbritannia, som det henvises til i den regionale rapporten (s. 45), viser at antall dødsfall er redusert med 40 %. Det er stor faglig enighet, både nasjonalt og regionalt, om at behandlingen av alvorlig skadde pasienter kan bli bedre. Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag fullt ut kravene til traumesykehus/traumesenter gitt i den nasjonale rapporten.

Forutsetninger for høringen

En utfordring er å få de alvorlig skadde pasientene raskest mulig til det sykehuset som kan gi endelig behandling (definitiv behandling) av den type skader pasienten har pådratt seg. Kompetanse og vurderingsevne på skadestedet er avgjørende.

Det er relativt få traumepasienter i Nord-Norge per år. Traumeteamene i sykehusene aktiveres 500-600 ganger i året. Av dette er om lag 130 pasienter alvorlig skadet og trenger den beste medisinske behandlingen som kan gis for å redde livet. (Tallene baserer seg på estimater. Det er ikke etablert egne traumeregister på noen av våre sykehus.)

Det regionale arbeidsutvalget har vurdert flere alternativer for traumeorganiseringen (s. 43). Utvalget anbefaler at det skal være minimum fire akuttsykehus/traumesykehus , ett i hvert foretak, i tillegg til det regionale traumesenteret som er Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. (NB: Den nasjonale og regionale rapporten bruker begrepet ”akuttsykehus” om sykehus som skal motta traumepasienter. Helse Nord RHFs administrasjon velger å bruke begrepet ”traumesykehus” for å presisere at de sykehusene som ev. ikke skal ta i mot traumepasienter, fortsatt tar i mot akuttpasienter innen andre fagområder.)

Det regionale arbeidsutvalget mener også at de sykehusene som ikke blir traumesykehus, heller ikke skal ha døgnkontinuerlig beredskap i akuttkirurgi. På dette punkt er det imidlertid adm. direktør i Helse Nord RHF sin klare holdning at akuttkirurgisk døgnberedskap skal opprettholdes på alle sykehus som i dag har slik beredskap. Hvis en slik beslutning skal tas en
gang i fremtiden, må de totale konsekvenser av en slik endring vurderes. Innføring av traumesystem kan ikke alene være tilstrekkelig begrunnelse for å endre akuttkirurgisk beredskap.

Problemstillinger

Rapporten i sin helhet sendes på høring. Vi vil likevel trekke fram noen problemstillinger som gjerne ønskes belyst:

  • Hvordan skal vi sikre optimale pasientforløp for traumepasienter, slik at pasienten raskest mulig kommer fra skadested til definitiv behandling?
  • Hvordan skal kompetansebygging av personellet på skadested (både legevakt, bil- og luftambulanse) gjennomføres i praksis?
  • Hvor mange traumesykehus skal det være i Helse Nord?
  • Hvilke sykehus bør oppgraderes til traumesykehus?
  • Hvordan skal kriterier for valg av traumesykehus vektlegges (eks. faglig, aktivitet, organisatorisk, transport, befolkning)?
  • Hvilke krav med hensyn til tilgjengelighet/utrykningstid og kompetanse må stilles til luftambulansetjenesten ved et endret traumesystem?
  • Kom gjerne med en konkret beskrivelse av hvordan behandlingen av en alvorlig skadd pasient, etter høringsinstansens mening, bør forløpe, fra skadested til definitiv behandling.

Styrebehandling

Denne saken skal fremmes til beslutning i styret i Helse Nord, sannsynligvis i møtet 14. desember.