UNN - kommunene i Troms og Ofoten:

Helseutdanningene må endres

- For helsepersonell betyr det at vi må forstå oppgaven vår på en helt ny måte. Vi er, leger særlig, lært opp til at vi skal ta avgjørelsene, sa Rumpsfeld. - For helsepersonell betyr det at vi må forstå oppgaven vår på en helt ny måte. Vi er, leger særlig, lært opp til at vi skal ta avgjørelsene, sa Rumpsfeld.

Morgendagens pasienter vil kreve at de får bestemme hvilken behandling som skal gis, og hvilke bivirkninger de vil akseptere av medisiner. Det betyr at helseutdanningene må endres. Helsepersonell må lære seg å bli veiledere, ikke å bli allmektige – som i dag.

Merethe Ekanger, kommunikasjonsrådgiver UNN HF og Jan Fredrik Frantzen, NST (foto):

Slik kan budskapet fra Markus Rumpsfeld spisses. Onsdag foredro klinikksjefen for Medisinsk klinikk, UNN HF, om ”Hvordan kan vi innenfor samhandlingsreformens intensjoner og rammer modernisere kronikeromsorgen”.

- Helsepersonell er utdannet til å vite hva som er best for pasienten med fokus på det vi kan gjøre. Kronikere må lære seg å leve med sykdom, og trenger informasjon og veiledning for å kunne bruke egne ressurser best mulig. For helsepersonell, også spesialisthelsetjenesten, betyr det at vi må finne den behandling, de medisinene og tilby den veiledning som er best for den enkelte. For helsepersonell betyr det at vi må forstå oppgaven vår på en helt ny måte. Vi er, leger særlig, lært opp til at vi skal ta avgjørelsene, sa Rumpsfeld.

The chronic care modell

Også Gro Berntsen, lege, forsker ved NST og pårørende til en kronisk syk, snakket om viktigheten av å sette pasienten i fokus i sitt foredrag ”Hva kan vi lære av andre om organisering av helsetilbudet for å ivareta kroniske pasienter bedre?”.

Berntsen snakket om USA og deres chronic care modell.

I 2004 sto 15 prosent av pasientene i Helse Nord for 45 prosent av alle polikliniske konsultasjoner. En norsk undersøkelse viste at kronisk syke sto for 38 prosent av alle liggedøgnene i norske sykehus. Mange av dem innlagt på grunn av mindre hendelser som gjorde at de ikke lenger klarte å ha god nok egenomsorg, sa Berntsen.

Hennes konklusjon var at disse sykehusinnleggelsene kan og må forebygges.

- Ved å sette pasienten i fokus, planlegge informasjon og hjelp ut fra hver enkelts utfordringer og ressurser, bidrar vi til den egenomsorg som pasienter faktisk ønsker å ha. Kronisk syke ønsker liv som i minst mulig grad påvirkes av sykdom, og forstyrres av behandling. Samhandlingsreformens intensjon er at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten sammen utvikler tjenester som gjør at pasientene i størst mulig grad blir selvstendige. Utgangspunktet er at kronisk syke er, og ønsker å være, de viktigste yterne helsetjenester til seg selv, sa hun.

Helsetjenestens største utfordringer

Slik oppsummerte Rumpsfeld de viktigste utfordringene i samhandlingsreformen:

  • Helsepersonell må få et mye mer bevisst forhold til kommunikasjon og informasjon. Når pasienten settes i sentrum, må helsepersonell være villig til å se han/henne som en likeverdig partner. Like viktig er kommunikasjonen og dialogen med samarbeidspartnere i og utenfor helsevesenet.
  • Helsepersonell må øke sin kompetanse på kommunikasjon og informasjon. Her har utdanningene en sentral oppgave, helsepersonell må læres opp i veilederrollen.
  • Avgrensning. Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må definere hvem som skal ha ansvar for hva og hvem. Det sikrer rett behandling på riktig nivå.


Både Berntsen og Rumpsfeld la stor vekt på IKT og muligheten ny teknologi gir for møter og samarbeid via nettet.

Gro Berntsen ved NST

Gro Berntsen, NST.

Kommentarer

  • Det er ingen kommentarer
Publisert: 26.05.2010 kl. 13:03 | Endret: 26.05.2010 kl. 14:36
Del denne artikkelen:
Facebook Twitter Digg Reddit LinkedIn

Samleside hvor presentasjonene kan lastes ned

 

Vi kommer til å twitre jevnt og trutt fra disse to dagene i Tromsø. Merk deg hashtagen #samhandling2010.

Disse står bak konferansen:

KS-logo

 

 

Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01

|

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C