Tøffe spørsmål til ministeren

- Jeg er gledelig overrasket over hvor mange dere er her på Samhandlingskonferansen. Det sier mye om interessen for reformen, og lover godt for samarbeidet fremover. De gode løsningene må vi finne sammen, sa helse- og sosialminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Tromsø.

- Har noen spurt etter pasientenes forventninger til reformen, spurte Svenn A. Nielsen, leder for helse- og sosialkomiteen i Tromsø kommune.

Helseministeren skapte latter i salen da hun takket Svein Ludvigsen, Fylkesmannen i Troms, for den gode åpningstalen og lattermildt la til: - Veldig gledelig er det at Ludvigsen, tidligere mangeårig stortingsrepresentant for Høyre i Troms, nå sier at han er de rødgrønnes lydige tjener i nord.

Også Tove Karoline Knutsens mor, Sigrid Knutsen, fikk plass i helseministerens foredrag. Sigrid Knutsen fra Gryllefjord hadde 72 ulike leger på 10 år.

- Samhandlingsreformen handler om å gi mennesker som Sigrid et mer stabilt og trygt helsetilbud. For å få det til må samarbeidet mellom de statlige sykehusene og kommunehelsetjenesten bli bedre, sa Strøm-Erichsen.

Spørsmålene:

Etter foredragene fra helseministeren og Sigrun Vågeng, administrerende direktør KS, ble det åpnet for spørsmål fra salen. De to svarte ikke etter hvert innlegg.

Kai Brynjar Hagen, Salten Regionråd:
- Hver gang det er snakk om finansiering av primærhelsetjenesten, så snakker man om delfinansiering. Er det ikke mulig å finansiere primærhelsetjenesten på dens premisser?
 

Strøm-Erichsens svar:
- Selvfølgelig kan primærhelsetjenesten finansieres på egne premisser, men her snakker vi om hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide slik at pasienten kommer i fokus. Skal vi klare å ha pasienten i fokus er vi nødt til å tenke samarbeid, også økonomisk.

Ivar Aaraas, leder for nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT:
- Hva vil ministeren gjøre for å øke samhandlingskomptansen til helsepersonell? Er det aktuelt å sende flere, turnusleger for eksempel, ut i praksis ved distriktsmedisinske sentra og i kommunehelsetjenesten?

Strøm-Erichsens svar:
_ Jeg tror det blir veldig viktig å bruke distriktsmedisinske/lokalmedisinske sentra i opplæringen av helsepersonell. Det er nødvendig å lære om og av hverandre.

Svenn A Nielsen, leder av Helse- og sosialkomiteen, Tromsø kommune:
- Helseministeren er klar på behovet for økt kompetanse, ny organisering av helsevesenet og økt bruk av IKT, men hvordan ser ministeren for seg at små kommuner skal klare å øke kompetansen? Og hva vet vi om brukernes forventinger til morgendagens helsevesen?

Strøm-Erichsens svar:
- Mange kommuner i Norge har stor utstrekning, men et lavt innbyggertall. Her er det mye å lære av kommunene i nord. Jeg er utrolig imponert over det kommunene har gjort i Finnmark, for eksempel når det gjelder samarbeid om distriktsmedisinske senter og kompetanseoppbygging.

Sigrun Vågeng, adm. direktør KS svar:
- Vi har ikke spurt om innbyggerne forventninger til morgendagens helsevesen i denne sammenhengen, men vi vet svart. Folk ønsker best mulig og raskest mulig hjelp og at dette skjer så nært hjemmet som mulig. Vi vet også vi er nødt til å forholde oss til økonomiske realiteter og rammer og at disse utfordres av nye behandlingsmuligheter og økende forventninger til helsetjenestene fra innbyggere.

Stig Sørra, ordfører i Alstahaug kommune:
- Kjernen i problemer, eller utfordringen som det skal kalles, er rolleavklaringen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hvem skal ha det juridiske ansvaret for hvilke pasienter? Slik det er nå, går ting for fort. Helseforetakene er på veg inn i samhandlingsreformen, uten at kommunene blir hørt godt nok. Helse Nords traumerapport, hvor kun fem sykehus skal motta alvorlig skadde, er et eksempel på det.

Strøm-Erichsens svar:
- I løpet av høsten legges fire nye lovforslag ut til høring. De fire er. Ny kommunal helse- og omsorgslov, lov om samkommuner, ny folkehelselov og ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Jeg oppfordrer alle til å lese lovforslagene og til å komme med innspill. Engasjer dere.

Margrethe Hagerupsen, rådmann Lenvik kommune:
- Vår erfaring er at interkommunalt samarbeid faktisk kan bli dyrere enn å gjøre ting alene. Hva får kommunene av nye midler til å finansiere utfordringene i Samhandlingsreformen?
Strøm-Erichsens svar:
 

- Vi ser at det er kommunehelsetjenesten som må bygges ut i kjølvannet av Samhandlingsreformen. Reformen handler like mye om riktig bruk av personell som riktig bruk av penger.

Gunnvald Lindseth, leder av lokalsykehusaksjonen i Vefsn kommune:
- Lokalpolitikere/lokalbefolkning og ledelsen i helseforetak/Helse Nord har helt forskjellige oppfatninger. Jeg hører helseministeren forsikre at landets lokalsykehus skal bestå, men at distriktsmedisinske senter skal komme i tillegg. Hva mener ministeren at lokalsykehusene da skal inneholde?

Strøm-Erichsens svar:
- Vi må erkjenne at alle lokalsykehus ikke kan gjøre alt, derfor må vi se på arbeidsfordeling mellom lokalsykehus. Jeg har ingen klar oppfatning av hva et lokalsykehus skal inneholde, for et lokalsykehus kan bestå av svært ulike ting. Det som er klart er at vi skal ha akuttmedisinsk tilbud nærmest mulig. I fjor vedtok Stortinget å nedsette et utvalg som skal se på kvalitet i fødeomsorgen. Når konklusjonene foreligger må vi diskutere hva som må gjøres.
Når det gjelder distriktsmedisinske senter vil jeg bruke Alta som eksempel. De har sengeplasser og tilbyr tjenester fra 14 ambulerende spesialister. Alta har trolig landets beste distriktsmedisinske senter.

Ann-Iren Thomassen, tillitsvalgt for Fagforbundet, UNN HF:
- Kontinuerlige omstillinger og nedskjæringer har gjort arbeidsplassene i helsevesenet utrygge. Hvordan skal arbeidsplassene gjøres trygge igjen?

Sigrun Vågengs svar:
- Helsevesenet må omstilles for å kunne møte morgendagens utfordringer. Å trygge arbeidsplassene handler derfor også om å øke sin egenkompetanse.

Jan-Erik Hansen, Helse Finnmark HF:
- Hvordan skal utdannings- og rekrutteringsbehovet i Nord-Norge fanges opp? I dag utdanner landsdelen helsepersonell fra hele landet og til hele landet. Det koster. Hvordan skal landsdelen få godtgjort utdanningen av personell til andre?

Sigrun Vågengs svar:
- Vi har sett at det å jobbe sammen øker rekrutteringen til for eksempel helse- og sosialfagene. Økonomi er viktig, men det viktigste er å få de menneskene vi trenger.

Betty Pettersen, kommuneoverlege i Vefsn kommune:
- Jeg lurer på definisjonen av en ferdigbehandlet pasient. Hvordan skal det defineres?

Sigrun Vågengs svar:
- Definisjonen av ferdigbehandlet pasient er noe som må på plass. Like viktig er det å definere det juridiske ansvar for kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Rolf E. Mortensen, KS Finnmark/Vardø kommune:
- Kommunene opplever at de satt igjen med svarteper i kjølvannet av psykiatrireformen og nå NAV-reformen. Hvordan skal ansvarsfordelingen være i Samhandlingsreformen? Hvem har det juridiske ansvaret når pasienter definert som ferdigbehandlet viser seg ikke å være det?

Sigrun Vågengs svar:
- Det juridiske ansvaret må avklares. Når det gjelder økonomi, så er det ikke sikkert at det mest kostnadseffektive – totalt sett – er å gi kommuner penger som de må bruke på spesialisthelsetjenester.

- Samhandlingsreformen handler om å skaffe oss et bærekraftig helsevesen i framtida, sa Anne-Grethe Strøm-Erichsen.